Idag har vi hatt middagsbesøk av to gode venninner av meg, og i den anledning tenkte fru "ikke flink å bake" å pynte de nedfryste bringebærmuffinsen som mamma lagde når hun var her sist... Fruen fant frem den flotte matbloggen til trine, og fant fort en fristende frostingoppskrift.....
Ingrediensene ble funnet frem, og arbeidet startet. Klokken var 15.00 og hun følte hun hadde goooood tid. Bringebærene ble presset så saften piplet, og fruen syns virkelig dette var en god ide. Hun så for seg de flotte muffinsene som florerer på bloggene og tenkte at dette var en flott mulighet for lekre muffinsbilder.
Bringebærsaften ble tilsatt philidelphiaosten - ingen problemer sålangt, fargen var tilogmed lekker! Men så var det melisen da, fulgte oppskriften til punkt og prikke men den ble jo aldri fluffy og flott? Klokken var nå 15.15 - telefonen ringer.... Det var de to gode venninnene, de er rett rundt hjørnet. Fruen står på kjøkkenet med frosting langt opp etter ermene, for den var jo så rennende at hun ikke fikk det oppi sprøyteposen uten masse gris.
Graviditetshormonene raser i fruens kropp, og perfeksjonist som hun er begynner hun å gråte. Ting gikk ikke som planlagt, og dusjen hun hadde tenkt å ta før de gode venninnene kom kunne hun bare glemme. De stakkers venninnene hører fruen gråte, og sier de trykker gassen i bånn. De skulle komme henne til unnsetning :)
Så istedet for å stå nydusjet og lekker på utsiden av huset og vinke når de to gode venninnene, står hun der med frosting langt opp etter ermene og tårer i øynene. Og for å ikke glemme de mislykka muffinsene på bordet...
Da er det godt å ha gode venninner som tar deg som du er!!
og ikke minst, en liten muffinspike som ikke bryr seg om mammas bakeegenskaper - så lenge det er rosa og smaker søtt!!
